6. mai 2010

Landhandleren i Provence (2007)

Eg veit ikkje om me plukkar feil filmar når me handlar fransk, eller om det rett og slett er slik at fransk film er midt på treet. Me har sett nokre andre franske filmar det siste året, og det vert aldri meir enn sånn middels.

I denne filmen møter me Antoine. Foreldra hans driv ein butikk i Provence ein stad, og då faren får eit hjarteanfall reiser Antoine, litt motviljug, heim for å vikariera. Mora passar butikken, medan han køyrer rundt på landsbygda og sel varer frå bilen. Omtrent som ein gamal og god fiskebil, berre at han har eit meir variert vareutval. Han er ein dårleg seljar, han likar ikkje kundane, og dei likar ikkje han. Han har med seg ei jente han likar godt, men det skjer seg, før ho kjem attende heilt på slutten.

Alt i filmen er sånn halvveges. Historia er fin, men manglar det vesle som gjer at ho fengar. Karakterane er berre sånn middels interessante. Det som kunne vorte interessante konfliktar mellom folk i filmen, tek aldri heilt av. Filminga irriterer, det vert for opphakka og fragmentert. Og nokre bilete manglar heilt. Då Antoine og ho jenta prøver å friska opp bilen han køyrer rundt i, og målar eit fargesprakande bilete på eine sida, får me aldri sjå det i nærbilete. Bortsett frå på omslaget til DVD-en.

Guffen kan ikkje tilrå dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar