Etterkrigsåra i USA. Dei unge mennene boka fortel om er rastlause - dei vil sjå noko anna, gjera noko anna, og vera ein heilt annan stad. Nokre har kone og born, men det gjer ingenting - så snart nokon snakkar om å reisa vekk, vert dei med. Dei køyrer og haikar på kryss og tvers i USA, og mot slutten tek dei òg ein tur til Mexico. Dei reiser dels for å sjå andre stader, men dei viktigaste drivkreftene deira er å finna drikke, dop og damer. Og dei vil kjenna seg frie.
Boka er altfor lang. Dei to fyrste reisene er godt skildra, men undervegs på den tredje reisa vert repeteringa for tydeleg. Det er det same som skjer heile tida, og dei to siste reisene, sjølv om den eine altså går til eit anna land, er seige å koma gjennom. Eg-personen er stort sett den same heile vegen, medan den beste kameraten (og det store idolet) hans, Dean Moriarty, vert meir og meir ustabil.
Guffen er lunken.
Relatert på kulturguffebloggen
On the Road (2012)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar