9. oktober 2013

Touch of Evil (1958)

Ein god og ein dårleg politimann, frå kvar si side av grensa mellom Mexico og USA. Ein velståande amerikanarar vert sprengt i hel i bilen sin, rett etter å ha køyrt over grensa til den amerikanske sida. Den hovudmistenkte vert arrestert av Hank Quinlan, den amerikanske politimannen. Den meksikanske, Miguel Vargas, skuldar Quinlan for å ha planta bevis mot den skuldige, og det viser seg at Quinlan har gjort det same mange gonger, for å få ein person dømd for ulike brotsverk. Ved sida av denne historia går ei historie om den meksikanske narkotikabanden Vargas har ei årelang feide med. Dei kidnappar kona hans, og prøver å skapa inntrykk av at ho òg er narkoman.

Det er ein heilt grei film. Det er som regel myrkt, slik det skal vera i noir-sjangeren. Opningsscena er glimrande, der me veit at dynamitten i bilen snart eksploderer, samstundes som bilen knapt rører seg gjennom ei folkemengde. Det er ei scene som hadde vore Hitchcock verdig. Orson Welles, som både regisserer og spelar rolla som Quinlan, gjer noko liknande fleire gonger i filmen, der publikum veit langt meir enn dei som famlar seg fram på skjermen.

Guffen tilrår.

Meir Welles på kulturguffebloggen
Citizen Kane (1941)
The Magnificent Ambersons (1942)
Den tredje mann (1949)
Pauline Kael m.fl.: The Citizen Kane Book (1971)
Charles Higham: Orson Welles. The Rise and Fall of an American Genius (1985)
Robert L. Carringer: The Making of Citizen Kane (1985)
James Naremore (red.): Orson Welles's Citizen Kane (2004)
Me and Orson Welles (2008)
Harlan Lebo: Citizen Kane (2016)
They'll Love Me When I'm Dead (2018)
Mank (2020)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar