16. september 2014

Per Petterson: Det er greit for meg (1992)

Endå ei tidleg Petterson-bok, endå ei bok eg vert imponert over. Eg-personen heiter denne gongen Audun (men han har ein kamerat som heiter Arvid), og me følgjer han gjennom tenåra. Han bur saman med mora og to sysken, og har eit høgst anstrengt forhold til faren, som så godt som aldri viser seg.

Arvid sluttar på gymnas midt i tredje klasse. Han trivst ikkje der, sjølv om han er skuleflink, og sjølv om han eigentleg drøymer om å verta forfattar. Han får seg arbeid på eit trykkeri, men passar berre sånn delvis inn der.

Samstundes som denne notidsforteljinga får me hyppige flashback, der me får høyra om tida som avisbod, om då han flytta heimefrå ein sommar og budde ei god veke i nokre store pappøskjer, om korleis han vert teken vare på av nokre gardbrukarar aust for Oslo (der han veks opp), og korleis faren drakk for mykje og slo for mykje.

Det fine med denne boka er den truverdige forteljarstemma. Det er ein ungdom som snakkar, det heile vert sett gjennom han på ein måte me verkeleg trur på. Og sjølv om det er ei tidleg Petterson-bok, er det ikkje ei bok der forfattaren famlar seg fram, eller prøver å finna si eiga røyst. Det er stilsikkert og vel så det.

Guffen tilrår.

Meir Petterson på kulturguffebloggen
Aske i munnen, sand i skoa (1987)
Ekkoland (1989)
Til Sibir (1996)
I kjølvannet (2000)
Ut og stjæle hester (2003)
Månen over Porten (2004)
Jeg forbanner tidens elv (2008)
Jeg nekter (2012)
Menn i min situasjon (2018)
Ut og stjæle hester (film, 2019)
Mitt Abruzzo (2021)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar