27. november 2016

Richard Connaughton: Descent Into Chaos (1996)

Eg reknar ikkje med at dei norske fjellvettreglane er godt kjende for britiske soldatar, men likevel: Ein av dei åtte reglane handlar om vinterfjellet. Av dei åtte andre reglane braut desse soldatane i alle fall seks. Det heile minner mykje om Scott sin vidgjetne ekspedisjon til Sydpolen: Det viktigaste var å verda fyrst i verda, og då var det ikkje så nøye om ein førebudde seg så godt som ein skulle.

Low's Gully er ein djup og smal dal rett nord for fjelltoppen Kinabalu (4101 moh) i Malaysia. Frå toppen ser ein ikkje botnen, og dei som hadde prøvd å gå ned i og gjennom dalen hadde gjeve opp. Dalen er i underkant av ei mil lang, men det er tett jungel, det er bratte fjellsider og tidvis bratt dalbotn, og det er mykje vatn der når det regnar. I 1994 prøvde ei gruppe på ti personar seg - sju britiske og tre kinesiske soldatar. Dei kom frå det med livet, men det var berre så vidt. Alt gjekk gale. Minst halvparten var for dårleg trente. Fleire av dei var utan trening i klatring. Dei hadde med seg altfor lite mat. Dei hadde ikkje radioar. Dei hadde ikkje nok machetar. Dei hadde rekna altfor kort tid. Dei var ikkje budde på at regntida ikkje var over, slik at halve gruppa vart sitjande fast mellom to flaumfossar nede i dalen. Og - kanskje viktigast av alt - ekspedisjonen mangla ein leiar dei andre respekterte. Fem av dei som var med kom seg gjennom, i to mindre grupper, men dei fleste måtte inn på sjukehus rett etterpå, for å koma til hektene att. Dei andre vart flogne ut med helikopter, etter å ha vore utan mat i mange dagar.

Kor mange dagar var dei utan mat? Det veit eg ikkje. Det er ei av mange opplysningar som burde kome langt klarare fram i boka. Ho er velskriven, men dårleg redigert. No hoppar Connaughton frå gruppe til gruppe, og hoppar samstundes mykje i tid. Eg trur det hadde fungert betre om han hadde delt boka inn i fleire kapittel, og skrive alt saman strengt kronologisk, gjerne med ein to-tre dagar i kvart kapittel. Her burde òg vore betre kart og langt fleire bilete, han greier ikkje å få klart nok fram korleis dalen ser ut, eller kor det ser ut på dei ulike stadene i dalen.

Men likevel - det er ein spanande historie, og eg merka at boka fenga meg meir og meir.

Guffen tilrår.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar